Hvis vi tar litt i kan vi si at historien til Miljøgartneriet startet i 1937. Da bygget far til Kåre Wiig, Tore, Jærens første drivhus på Wiig i Orre. Før det, drev Tore med forskjellige typer husdyr, må nå begynte det også å komme tomater fra Wiig. Mange var skeptiske og noen kalte det galskap. »Drivhus på vindfulle Jæren? Det går aldri» ble det sagt.
Her vokste Kåre opp med kyr, griser, høner og tomater. Man kan trygt anta at dette preget han opp gjennom årene. Egentlig hadde han et ønske å bli advokat og ikke var spesielt glad i plukke tomater. Man kan jo bare lure på hvordan tomat Norge hadde sett ut om det ønske ble virkelighet.
Kåre overtok garden på Wiig i 1974 og sakte men sikkert ble Wiig Gartneri en stor og kjent bedrift. Eller kanskje vi skal si et begrep. Det ble produsert blomster og diverse grønnsaker, deriblant tomater og agurk. Gjennom årene utvidet han drivhusarealet fra 1.600kvm til 60.000kvm.
Vi spoler raskt frem til 2006 der omkring. Da var Tine i gang med å planlegge Norges største meieri. Dette skulle bygges i Kviamarka. 200 millioner liter melk skal foredles her hver år. Det er dobbelt så stort som landets nest største meieri.
Torbjørn Kvia, som da var teknisk leder hos Tine, tok kontakt med Kåre og lurte på om de sammen kunne finne på noe lurt med spillvarmen og CO2’en som ville bli produsert som et «biprodukt» på det nye meieriet.
Kåre kjente tomatmarkedet svært godt og visste det var stor import av tomat hvert år. Over 5000 tonn tomater ble importert bare i den norske tomatsesongen som er fra 10.mai til 15. oktober. Her var det en mulighet å erstatte mye import med norsk produserte tomater. Et slikt samarbeid ville gi unike miljømessige fordeler, noe som er med på å gi Miljøgartneriet navnet det har. Spillvarmen skal varme opp gartneriet og CO2 skal bli «mat» til plantene for å gi økt avling. CO2 er et naturlig og viktig element i fotosyntesen. 320km rør sørger for varme til plantene og kaldt vann i retur til meieriet. Miljøgartneriet skulle med andre ord bli et gigantisk kjøletårn og ville ikke trenge egen varmesentral.
Kåre så store muligheter og sammen med Aase Gartneri satte de i gang planleggingen av Norges største gartneri på 77.000kvm. I 2010 rullet de første pallene ut av Miljøgartneriet. Det produseres i dag ca 2.700 tonn tomater og 1.100 tonn agurk pr år.
I dag har Kåre trukket seg tilbake etter lang og tro tjeneste for norske tomatprodusenter. Eierskapet er overtatt av datteren Anne Wiig som eier Miljøgartneriet sammen med Hallstein Aase.
Selv om ikke Kåre lenger sitter ved roret så ligger sporene hans igjen i gartneriet. Og det vil det gjøre så lenge Miljøgartneriet eksisterer. Uten han, hans visjoner og pågangsmot, ville ikke Miljøgartneriet eksistert.
